Stormaktsrivalisering i Arktis tiltar

Spenningene mellom USA, Russland og Kina har i økende grad bredt seg til Arktis. Dette fremgår av den nyeste risikoanalysen fra den danske militære etterretningstjenesten. Regionen mister dermed sin tidligere rolle som et relativt stabilt område og blir stadig mer en del av den globale stormaktskonkurransen.

Ifølge rapporten øker Arktis’ strategiske betydning i takt med tilspissingen av konflikten mellom Russland og Vesten. Regionen er særlig viktig fra et militært perspektiv, ettersom en stor del av de ballistiske rakettene i tilfelle en stormaktskonflikt vil fly over Arktis.

Russland regnes fortsatt som den militært sterkeste aktøren i regionen. Moskva har bygget opp sin tilstedeværelse der gjennom flere år og har stasjonert en stor del av sine atomubåter ved arktiske baser. Til tross for krigen i Ukraina er Russlands kapasiteter i stor grad intakte. En nøkkelrolle spiller den såkalte GIUK-gapet mellom Grønland, Island, Færøyene og Storbritannia, som Russland overvåker systematisk.

Også USA trapper opp sine militære aktiviteter. For Washington er Arktis en sentral tidligvarslingssone, blant annet gjennom radarinstallasjoner ved rombasen Pituffik. For første gang omtales imidlertid også USA kritisk i rapporten, ettersom landet i økende grad bruker sin økonomiske og teknologiske makt som pressmiddel overfor partnere.

Kina har foreløpig ingen militær tilstedeværelse i Arktis, men følger langsiktige planer. I løpet av de kommende årene ønsker Beijing å kunne operere med krigsfartøy og ubåter i regionen, og på lengre sikt å oppnå en kjernefysisk avskrekkingsevne under isen.

Etterretningstjenesten retter også kritikk mot Russlands håndtering av miljø- og urfolksspørsmål. Ifølge rapporten blir økologiske risikoer og rettighetene til urfolk i stor grad tilsidesatt når strategiske interesser skal fremmes.

Heiner Kubny, PolarJournal