Svalbard innfører obligatorisk sertifisering for arktiske guider
Svalbard skal innføre et nytt, formelt sertifiseringssystem for guider i Arktis, noe som markerer et skifte i hvordan turisme og sikkerhet i felt reguleres i avsidesliggende polare områder. I henhold til nye regler for feltsikkerhet, som trer i kraft i 2026, må guider som opererer utenfor bosetningene fra 1. juli 2027 ha offisiell godkjenning fra myndighetene. Dermed blir et yrke som tidligere i stor grad har basert seg på erfaring og uformelle kvalifikasjoner, regulert.
Endringene kommer som følge av økt turisme og aktivitet i Svalbards avsidesliggende områder de siste årene. Norske myndigheter peker på behovet for mer ensartede sikkerhetsstandarder i et høyrisikoområde preget av ekstreme værforhold, krevende terreng og tilstedeværelsen av isbjørn, samtidig som sårbare økosystemer må beskyttes.
Det nye systemet fastsetter kompetansekrav innen blant annet risikovurdering, beredskap, miljøkunnskap og isbjørnsikkerhet. Sertifiseringen vil være tidsbegrenset og må fornyes jevnlig. En overgangsordning gjør det mulig for guider som kan dokumentere minst 1500 timer guiding i løpet av de siste tre årene, å søke om sertifisering uten å måtte gjennomføre hele opplæringsprogrammet. Fristen for dette er 1. januar 2027.
Opplæringssystemet kombinerer nettbaserte og praktiske elementer, og tar samtidig hensyn til tidligere erfaring og relevante kurs utenfor Svalbard. Det skilles også mellom sertifisering for sommer- og vinterguider, basert på sesongerfaring og type aktiviteter.
Sammenlignet med andre polarområder skiller Svalbards tilnærming seg ut ved sin sentraliserte og obligatoriske karakter. I Grønland, Island og deler av den kanadiske Arktis reguleres turismen i stor grad gjennom operatørenes ansvar og bransjeretningslinjer, særlig utviklet av AECO (Association of Arctic Expedition Cruise Operators), snarere enn gjennom statlig sertifisering av enkeltguider. I Antarktis finnes en tilsvarende modell under IAATO (International Association of Antarctica Tour Operators), som stiller krav til opplært personell og strenge prosedyrer uten å utstede formelle guidelisenser.
Noen aktører i bransjen har reist praktiske spørsmål knyttet til gjennomføringen, blant annet når det gjelder tidsplaner og opplæringskapasitet. Den nye modellen på Svalbard kan peke mot en bredere utvikling der guiding i høyrisikoområder i større grad blir regulert.
Léa Zinsli, PolarJournal
