Svalbardrype: En Mester i Kamuflasje
Utseende og Adferd
Svalbardrype (Lagopus muta hyperborea) er en underart av fjellrype (Lagopus muta) og den største fuglen som oppholder seg på Svalbard gjennom hele året, inkludert de mørke vintermånedene. Hvis du er ute på fottur eller skitur, kan du støte på denne fuglen, men den er ofte vanskelig å få øye på grunn av dens fremragende kamuflasje. Med en lengde på cirka 35 centimeter og en vekt på mellom 490 og 1200 gram, avhengig av sesongen, finnes Svalbardrypa kun på Svalbard og Franz Josef Land.
Mot slutten av september blir både hannene og hunnene helt hvite, og de smelter perfekt inn i det snødekte vinterlandskapet. Hannene kan skille seg fra hunnene ved en tykk svart linje som strekker seg fra nebbet til øyet, samt en kjøttfull rød kam som vises over øynene under parrings sesongen. Dette røde kammet er mye mer uttalt hos hannene enn hos hunnene. Hunnene skifter fjærdrakt mellom april og mai, mens hannene venter til juli og august med sitt fargeskift. Om sommeren blir fjærene deres brune, og gir dem kamuflasje mot det steinete terrenget.
Til tross for deres evne til å smelte inn i omgivelsene, er ikke Svalbardrypa helt stille. Hannene er kjent for sin karakteristiske rapende lyd, som ofte avslører deres plassering, selv når de er godt kamuflert. Disse fuglene lever av ulike planter som de finner i tundraen, og føttene deres er dekket av fjær, noe som gir dem utseendet av snøsko for å hjelpe dem å bevege seg gjennom dyp snø.
Livssyklus og Overlevelsesutfordringer
Svalbardrypas habitat endres med årstidene, men mye er fortsatt ukjent om deres migrasjonsruter. Hannene returnerer til det samme territoriet år etter år, vanligvis i slutten av mars, for å forberede seg til parrings sesongen. Derimot pleier hunnene å velge forskjellige territorier og dermed forskjellige hanner hvert år. Parrings sesong er på slutten av mai, og i denne perioden kan hannene ha flere hunner i sitt territorium. Den første hunnen som parer seg med en hann legger vanligvis flest egg, mens de påfølgende hunnene legger færre egg og senere på sesongen. Eggene er gulbrune med brune-svarte flekker og sprut, og kyllingene klekkes etter cirka tre ukers hekking og veier bare 16 gram. Innen 10 til 12 dager kan kyllingene fly, og etter 10 til 12 uker forlater de moren og blir selvstendige.
Populasjonstettheten til Svalbardrypa er estimert å være rundt 1 til 3 hanner per kvadratkilometer, men totalt antall er ukjent. De er utsatt for predasjon fra arktiske rever, polarmåke og arktiske skuer. I tillegg har klimaendringer påvirkning på rypens overlevelse. Økningen i antallet rosa-fotede gjess, som konkurrerer med rypene om samme habitat og nøkkelplantekost, kan påvirke rypa-populasjonen på lang sikt.
Léa Zinsli, PolarJournal
