Ukjent øy oppdaget i Antarktis
En internasjonal forskningsgruppe oppdaget den hittil ukjente øya under en ekspedisjon i det nordvestlige Weddellhavet. Ekspedisjonen fant sted om bord på den tyske forskningsisbryteren «Polarstern» og ble organisert av Alfred-Wegener-instituttet (AWI). Siden 8. februar 2026 har 93 forskere undersøkt en nøkkelregion for globale havstrømmer.
På grunn av dårlig vær måtte forskningsfartøyet søke ly i le av Joinville Island. I den forbindelse ble teamet oppmerksom på et hittil ukjent objekt som på sjøkart kun var markert som en faresone.
Bathymetrieksperten Simon Dreutter analyserte dataene nærmere. Først antok forskerne at objektet var et uvanlig formet isfjell. Ved nærmere undersøkelse viste det seg imidlertid å være fast fjell, en hittil ikke kartlagt øy.
Mannskapet nærmet seg forsiktig og begynte systematiske målinger. Ved hjelp av moderne teknologi som flerstråle-ekkolodd og droneopptak kunne øya kartlegges nøyaktig.
Resultatene viser:
• Lengde: ca. 130 meter
• Bredde: ca. 50 meter
• Høyde: omtrent 16 meter over havnivå
Dermed er øya noe lengre enn forskningsfartøyet selv og betydelig bredere.
Hvorfor forble øya uoppdaget?
Årsakene til den manglende kartleggingen er fortsatt uklare. Området var riktignok markert som farlig, men den nøyaktige posisjonen avvek med omtrent én nautisk mil. I tillegg gjorde isdekket identifikasjon på satellittbilder vanskelig, siden øya knapt kunne skilles fra drivende isfjell.
Siden øya ennå ikke har et offisielt navn, vil en internasjonal navneprosess nå bli igangsatt. Ekspedisjonslederen for bathymetri, Boris Dorschel-Herr, har allerede erfaring med slike prosedyrer.
Etter at prosessen er fullført, skal øya innføres i internasjonale sjøkart samt i viktige datasett som det bathymetriske kartet over Sørishavet. Dette er særlig viktig fordi ukartlagte objekter ellers kan gå tapt på grunn av datamangler.
Viktige innsikter for havforskning
I tillegg til oppdagelsen ga ekspedisjonen betydelige vitenskapelige resultater. Forskerne undersøkte havstrømmer, bosetninger på havbunnen og endringer i det antarktiske dypvannet.
Også tilbakegangen av havis stod i fokus. Ifølge ekspedisjonsleder Christian Haas har det siden 2017 vært en tydelig nedgang i sommerens havisutbredelse i Weddellhavet. Samtidig ble det observert uvanlige smelteprosesser som delvis minner om arktiske forhold.
Dataene som er samlet inn, er avgjørende for forståelsen av globale havstrømmer og klimatiske endringer. Særlig samspillet mellom havis, havet og biologiske prosesser spiller en viktig rolle i den globale karbonkretsløpet.
Heiner Kubny, PolarJournal
