Urfolkskvinnedagen i lys av ettervirkningene av prevensjonssaken på Grønland

Den 5. september 2026 markeres den internasjonale dagen for verdens urfolkskvinner og -jenter for første gang. FNs generalforsamling opprettet dagen i november 2025 for å anerkjenne urfolkskvinners og -jenters bidrag og rette større oppmerksomhet mot utfordringene de fortsatt står overfor.
På Grønland markeres den nye internasjonale dagen på et tidspunkt da landet fortsatt arbeider med ettervirkningene av den såkalte prevensjonssaken. Flere tiår etter at tusenvis av grønlandske kvinner og jenter ble berørt av prevensjonspraksis som senere har blitt gjenstand for historiske og juridiske undersøkelser, fant flere viktige utviklinger sted så sent som i forrige uke.
En historie som kom frem i lyset
Historien går tilbake til 1960-årene, da Danmark hadde ansvaret for helsevesenet på Grønland. I 1966 ble det satt i gang en offentlig initiert prevensjonskampanje som førte til økt bruk av spiraler og andre prevensjonsmidler.
I 2022 ble Danmark og Grønland enige om å opprette en uavhengig historisk granskning. Resultatene ble publisert i september 2025. Ifølge granskningen var arbeidet for å fremme familieplanlegging drevet av bekymring for sosiale problemer knyttet til svært høye fødselstall, store familier og et økende antall svært unge, ugifte mødre. Helsevesenet betraktet prevensjon som nødvendig for å forbedre levestandarden og de sosiale og helsemessige forholdene på Grønland.
Granskningen fant at minst 4 070 kvinner hadde fått satt inn spiral innen utgangen av 1970. Dette tilsvarte omtrent halvparten av alle grønlandsfødte kvinner i fruktbar alder på det tidspunktet. Med utgangspunkt i historiske dokumenter og vitneforklaringer fra 354 kvinner om flere hundre prevensjonsinngrep dokumenterte granskningen tilfeller med mangelfull informasjon eller manglende samtykke, i tillegg til fysiske og psykiske følger.
I august 2025 ba den danske og den grønlandske regjeringen om unnskyldning for periodene de hver for seg hadde ansvaret.

Ny utvikling
Oppfølgingen har siden gått videre fra unnskyldninger. Den 27. august 2026 vedtok det danske parlamentet en lov om en erstatningsordning. Kvinner som oppfyller vilkårene, og som ble utsatt for prevensjonsinngrep uten samtykke mellom 1960 og 1991, kan motta 300 000 danske kroner.
Ved siden av den historiske granskningen oppnevnte den grønlandske regjeringen en egen ekspertgruppe på fire personer for å undersøke saken fra et menneskerettighetsperspektiv. Gruppen skulle blant annet vurdere om krenkelsene kunne oppfylle den juridiske definisjonen av folkemord. Ekspertgruppen samlet kompetanse innen urfolksrettigheter, juss og kulturpsykologi.
Det oppsto faglig uenighet under arbeidet, og ekspertene delte seg til slutt i to grupper som arbeidet hver for seg. Resultatet ble to rapporter med forskjellige konklusjoner, publisert 28. august 2026.
Ifølge Reuters, som gjennomgikk begge rapportene, konkluderte den ene med at det var rimelig grunn til å tro at ufrivillig prevensjon krenket flere av rettighetene til grønlandske inuitkvinner. Når det gjaldt spørsmålet om folkemord, uttalte forfatterne at den nødvendige hensikten ikke kunne fastslås ved kun å undersøke prevensjonspraksisene. De påpekte imidlertid at en domstol som vurderte et bredere bevismateriale, kunne komme til en annen konklusjon.
Den andre rapporten konkluderte også med at kvinner hadde blitt utsatt for urettmessig behandling, men uttalte at omfanget av krenkelsene ikke kunne fastslås. Forfatterne fant ingen holdepunkter for at myndigheter eller helsepersonell hadde hatt til hensikt å ødelegge den grønlandske befolkningen, og anså derfor ikke prevensjonspraksisen som folkemord. En ekstern akademisk vurdering kritiserte senere rapporten for ikke å oppfylle anerkjente vitenskapelige standarder – en vurdering rapportens forfattere avviste.
Grønlands regjeringssjef Jens-Frederik Nielsen har foreslått en felles forsoningskommisjon med Danmark. Forslaget ble ønsket velkommen av Danmarks statsminister Mette Frederiksen.
Mer enn et halvt århundre etter at prevensjonskampanjen startet, blir konsekvensene fortsatt undersøkt gjennom historiske og juridiske utredninger, kompensasjonsordninger og forsoningsarbeid. I forbindelse med at den internasjonale dagen for urfolkskvinner og -jenter markeres for første gang, er prevensjonssaken fortsatt en del av en bredere diskusjon om urfolkskvinners rettigheter og erfaringer på Grønland.
Dr. Yana Kirichenko, PolarJournal