Usynlige kjempebølger under isen

Når enorme isfjell brekker av fra brefrontene i Antarktis, oppstår det ikke bare synlige bølger på overflaten. Under vann kan det dannes flere meter høye tsunamier, prosesser som hittil har vært lite utforsket, men som kan forandre havet i dybden. Et internasjonalt forskerteam ledet av British Antarctic Survey (BAS) undersøker nå hvordan disse undersjøiske tsunamiene oppstår, og hvilken rolle de spiller for klima og økosystemer.
Ved såkalt kalving styrter store ismasser ut i havet og frigjør enorme mengder energi. De undersjøiske bølgene som da oppstår, fører til kraftig omrøring av ulike vannlag. Varme, oksygen og næringsstoffer utveksles mellom dypene, en mekanisme som er avgjørende både for livet i havet og for klimareguleringen i Sørishavet. Nye beregninger tyder på at denne effekten lokalt i polarområder kan være like viktig som vinddrevet omrøring, og i noen tilfeller til og med sterkere enn tidevannets påvirkning.

Fenomenet ble oppdaget tilfeldig under en Antarktis-ekspedisjon om bord på det tidligere BAS-forskningsskipet RRS James Clark Ross. Siden da har forskere ved Rothera forskningsstasjon på Den antarktiske halvøy, samt om bord på det britiske polarforskningsskipet RRS Sir David Attenborough, målrettet studert hvordan de undersjøiske tsunamiene dannes og sprer seg.
Til dette brukes satellitter, droner, fjernstyrte kameraer og autonome undervannsfarkoster. Målingene suppleres med moderne dataanalyser og datamodeller, som gjør det mulig for forskerne å anslå hvordan tsunamiene påvirker havtemperatur, fordeling av næringsstoffer og marin produktivitet.

Resultatene kan få betydning langt utover Antarktis. En sterkere omrøring i Sørishavet kan føre til at varmt dyphavsvann kommer nærmere overflaten, noe som kan akselerere smeltingen av den antarktiske innlandsisen, med konsekvenser for det globale havnivået. Samtidig kan endringer i næringsstoffbalansen påvirke grunnlaget for de marine næringskjedene. Målet med prosjektet er å få bedre forståelse av disse hittil skjulte prosessene og forbedre prognosene i framtidige klimamodeller.
Heiner Kubny, PolarJournal