Verdens dypeste isrev oppdaget – og det myldrer av liv
Dypt under havoverflaten, der knapt noe lys trenger ned og vanntrykket er enormt, vokser et rev av is. Utenfor vestkysten av Grønland har forskere oppdaget det hittil dypeste kjente gasshydratrevet. Det ligger på rundt 3600 meters dyp og består av frosne hydrokarboner – og likevel er det alt annet enn livløst.
Det internasjonale forskerteamet ledet av geovitenskapskvinnen Giuliana Panieri fra universitetet i Mestre ved Venezia rapporterer at revet er bebodd av et overraskende mangfoldig livssamfunn. Ormer, snegler, krepsdyr og nesledyr lever her tett i tett. Mange av disse artene kan være hittil ukjente.
Revet ble oppdaget under Ocean Census Arctic Deep Expedition 2024. Forskerne ble oppmerksomme da de registrerte stigende gassbobler under skipet sitt. Deretter sendte de en fjernstyrt undervannsrobot ned i dypet. På havbunnen støtte roboten på haugformede strukturer som først minnet om såkalte svarte røykere – kjente dyphavskilder der varmt, mineralrikt vann strømmer ut.
Men isrevene skiller seg grunnleggende fra disse hydrotermale kildene. I stedet for varme strømmer metan, sulfidforbindelser og til og med råolje opp fra undergrunnen. I det iskalde miljøet fryser en del av metanet til gasshydrater. Dette er krystallinske forbindelser av vann og gassformige hydrokarboner. Slike gasshydrater er riktignok kjent fra kontinentalskråninger, men har hittil bare blitt påvist på dyp ned til rundt 2000 meter.
De nyoppdagede, såkalte Freya-haugene strekker seg betydelig dypere enn forskere tidligere har ansett som mulig. Gasshydrater regnes som et viktig lager for metan. Minst 20 prosent av verdens metanforekomster er bundet i denne formen i havbunnen.
Grunnlaget for livet ved isrevene er mikroorganismer. De utnytter de utsivende hydrokarbonene og sulfidene som energikilde, helt uten sollys. På disse bakteriemattene bygger større dyr sin eksistens – enten ved å spise mikrobene direkte eller ved å jakte på andre organismer som lever av dem.
b Kart over havbunnsstrukturer observert under ROV-dykk ved Freya-gasshydrat-haugene (79,6 °N, dyp 3640 m).
Analyser av de tunge hydrokarbonene tyder på at deres opprinnelse ligger langt tilbake i tid. De kan stamme fra planter som dekket Grønland under det betydelig varmere miocen for rundt 23 til 5 millioner år siden. Over millioner av år ble disse organiske restene dekket av sedimenter og omdannet til olje og naturgass under høyt trykk.
Havøkologen Jon Copley fra University of Southampton, som var involvert i studien, mener det er sannsynlig at det finnes flere slike isrev utenfor Grønlands kyster. De kan spille en viktig rolle for det biologiske mangfoldet i dyphavet – i en region som, til tross for sin avsides beliggenhet, åpenbart er full av liv.
Heiner Kubny, PolarJournal
