Vinddrevet vitenskap: Kite-ski-ferd over Antarktis

Glasiolog Dr. Heïdi Sevestre og eventyrer Matthieu Tordeur tilbrakte den antarktiske sommer 2025/2026 med å krysse kontinentet på kite-ski, og la nesten 4 000 kilometer bak seg mens de trakk to georadarer over isen for å samle inn data om snøakkumulering, indre islag og strukturer dypt under overflaten. Denne ekspedisjonen er kjent som Under Antarctica Expedition.

Et mindre klimaavtrykk

I en tid der klimaendringer utgjør en global trussel som raskt omformer polarregionene, er fremskritt innen feltarbeid avgjørende for å forstå fysiske prosesser og forbedre fremtidsprognoser. Likevel er antarktisk forskning tradisjonelt avhengig av fly og terrengkjøretøy, som er effektive, men logistisk krevende og karbonintensive. Sevestre og Tordeur ønsket å undersøke om seriøse geofysiske data kunne samles inn uten slik infrastruktur. Ved å utnytte vinden til å forflytte seg selv og utstyret sitt, gjennomførte de det første radartransktet noensinne utført på kite-ski, under forhold der temperaturen sjelden steg over -30°C og falt under -50°C med vindavkjøling.

Fremgangen var, som på alle kite-ekspedisjoner, avhengig av været. En god dag kunne gi titalls kilometer, mens en stille dag betydde å bli i leiren, noe som krevde fysisk utholdenhet og tålmodighet.

Utilgjengelighetens pol

Etter 42 dager og nærmere 1 800 tilbakelagte kilometer nådde de to den Sørlige utilgjengelighetspolens, det punktet på det antarktiske kontinentet som er lengst unna enhver kystlinje, omtrent 1 400 kilometer fra nærmeste strand. Det er et av de minst besøkte stedene på jorden. De ble den femte ekspedisjonen som nådde dit på kite-ski, det første franske laget som gjorde det, og Heïdi Sevestre ble, etter beste kunnskap, den første kvinnen som nådde dit på denne måten.

De nådde den geografiske Sydpolen på dag 61, etter å ha tilbakelagt 2 700 kilometer i full selvforsyning. Etter to måneder med frysetørket mat føltes et varmt måltid og to og en halv dags hvile som en luksus før den siste etappen.

Veien videre

Radarene registrerte en kontinuerlig profil av isen gjennom hele ferden og fanget opp subglasiale innsjøer og elver underveis. Det vil ta år å analysere og publisere dette datamaterialet. Men ekspedisjonen har allerede bevist sitt overordnede poeng: at feltarbeid med lavt klimaavtrykk i Antarktis er mulig, og at menneskene som leder det, også er i endring.

For Sevestre, like kjent for sin formidling av klimavitenskap som for sin forskning, var ferden både et vitenskapelig bidrag og et konseptbevis. De to utelukker hverandre ikke, viser det seg.

Léa Zinsli, PolarJournal