Virus og bakterier: fare fra permafrosten
Klimaendringene fører ikke bare til stigende temperaturer og smeltende isbreer, men kan også frigjøre en hittil lite påaktet fare: urgamle sykdomsfremkallende mikroorganismer fra permafrosten. Disse frosne jordlagene, som særlig finnes i regioner som Sibir, Alaska og Canada, har bevart virus og bakterier i tusenvis av år. Når permafrosten tiner i økende grad, kan disse mikroorganismene bli aktive igjen og utgjøre en trussel mot mennesker og dyr.
I menneskehetens historie har sykdommer som pest, spanskesyken og kopper hatt ødeleggende konsekvenser. Mange av disse sykdommene regnes i dag som bekjempet eller til og med utryddet. Fremskritt innen medisin, særlig oppdagelsen av penicillin i 1928, har bidratt vesentlig til dette. Likevel fortsetter kampen mot sykdomsfremkallende organismer, ettersom bakterier i økende grad utvikler resistens mot antibiotika.
Permafrosten utgjør et spesielt miljø der mikroorganismer kan overleve i ekstremt lange tidsperioder. Kulde, mørke og mangel på oksygen skaper ideelle forhold for bevaring. Forskning viser at virus og bakterier kan vekkes til live igjen etter hundrevis eller til og med tusenvis av år. Forskere har for eksempel klart å reaktivere et 30 000 år gammelt virus i laboratoriet.
Et konkret eksempel på faren fant sted i 2016 i Sibir. Etter en hetebølge tinte permafrosten og avdekket kadaveret av et reinsdyr som hadde dødd av miltbrann. Bakterien spredte seg på nytt, smittet mange dyr og førte også til sykdom hos mennesker, med dødelig utfall i ett tilfelle. Denne hendelsen viser at slike scenarier ikke bare er teoretiske.
Etter hvert som klimaendringene fortsetter, forventes det at stadig mer permafrost tiner. Dette kan frigjøre flere hittil ukjente eller for lengst glemte sykdomsfremkallende organismer. Selv om ikke alle mikroorganismer er farlige, og mange bare overlever kort tid utenfor isen, finnes det en risiko, særlig fra motstandsdyktige bakterier. Et spesielt problem kan være utvekslingen av genetisk materiale mellom gamle og moderne mikrober, noe som kan føre til nye, potensielt farligere varianter.
Sammenfattende kan det sies at tinende permafrost utgjør en potensiell helserisiko, hvis omfang ennå ikke er fullt ut forstått. Samtidig gir forskningen på disse eldgamle mikroorganismene også muligheter, for eksempel innen medisin og bioteknologi. Det avgjørende vil være å følge utviklingen nøye og iverksette egnede tiltak for å oppdage og begrense mulige risikoer på et tidlig stadium.
Heiner Kubny, PolarJournal
