Vivian Fuchs – en første- og en fjerdeplass

19. januar 1958: Journalister var blitt fløyet inn til den amerikanske stasjonen på Sydpolen, fordi hele verden ventet spent på om det store eventyret ville lykkes: Vivian Fuchs, 40 år gammel, den berømte engelske geologen med tyske røtter, dekorert med gullmedaljen fra National Geographic Society, armémajor og anerkjent Afrika-forsker, denne Vivian Fuchs var allerede i flere uker på vei gjennom Antarktis med 12 mann, traktorer, beltevogner, sledehunder og flystøtte. Alt tydet på at han faktisk kunne bli den første personen som krysset det hvite kontinentet over land. Han kunne ankomme Sydpolen når som helst.

Journalistene var imidlertid spente på noe helt annet: Ville det bli en heftig konflikt mellom Vivian Fuchs og Sir Edmund Hillary?

Det var nemlig slik: Commonwealth Trans-Antarctic Expedition, ledet av Vivian Fuchs, innebar at han skulle starte fra kysten ved Weddellhavet, nå Sydpolen og deretter fortsette til den motsatte kysten ved Rosshavet. Ved målet ved Rosshavskysten ventet Sir Edmund Hillary – ja, mannen som fem år tidligere hadde vært den første på toppen av Mount Everest. Hillary og teamet hans var allerede på plass og kjørte Fuchs i møte, også de med traktorer og beltevogner.

Hillarys team hadde som oppgave å etablere mat- og forsyningsdepoter slik at Fuchs’ team kunne klare de siste hundre kilometerne trygt.

Hillary utførte oppdraget uten problemer. Og siden han allerede var så nær Sydpolen, bestemte han seg spontant, og i strid med planen, for å fortsette helt dit og møte Fuchs der. Problemet var bare: Dermed ble Edmund Hillary den tredje ekspedisjonslederen som nådde Sydpolen til fots, etter det legendariske kappløpet mellom Roald Amundsen og Robert Falcon Scott 47 år tidligere. Den æren skulle egentlig ha tilfalt Vivian Fuchs. Det er derfor forståelig at Fuchs hadde god grunn til å være irritert på Hillary.

Møtet mellom dem forløp imidlertid fredelig: «Hallo, Bunny», noterte journalistene Hillarys ord (Bunny var Fuchs’ kallenavn fra studietiden). «Forbannet glad for å se deg, Ed», svarte Fuchs avslappet. Resten var bare god stemning. Fuchs roste til og med Hillarys innsats og hadde ingen problemer med «bare» å være den fjerde ekspedisjonslederen som nådde Sydpolen til fots.

Kort tid etter dro Fuchs videre, han skulle jo helt til Rosshavet. Ekspedisjonen hans fulgte nøyaktig ruten Hillary tidligere hadde lagt med depotene. Hillary selv valgte å fly tilbake.

2. mars 1958 nådde Vivian Fuchs og mennene hans Scott-basen ved Rosshavet, og ble dermed de første menneskene som hadde krysset Antarktis over land: 3 473 kilometer på 99 dager.

To år med nøye forberedelser, to overvintringer under ekstreme værforhold og store tap av utstyr hadde lønnet seg. Allerede på basen fikk han beskjed fra dronning Elizabeth II, som var beskytter av ekspedisjonen, om at han skulle slås til ridder for prestasjonen.

Samme år ble Fuchs også utnevnt til direktør for British Antarctic Survey. Omregnet til dagens verdi kostet ekspedisjonen rundt 11 millioner euro. Det var et samarbeid mellom Storbritannia, New Zealand, Australia og Sør-Afrika, og hele prosjektet ble finansiert gjennom donasjoner.

Det var derfor betryggende at Fuchs også brakte med seg mange geologiske forskningsresultater. Blant annet sprengte han ladninger i isen hver 30.–50. kilometer og målte istykkelsen og forholdene under isen ved hjelp av seismiske metoder.

I dag kan det virke enkelt å krysse Antarktis med traktorer, beltevogner, flystøtte og et hjelpelag som etablerer depoter. Ekspedisjonen kan til og med beskrives som en materiell kraftanstrengelse. Men det gjør ikke prestasjonen rettferdighet, særlig med tanke på at den neste vellykkede landkryssingen av Antarktis først fant sted i 1981, etter flere mislykkede forsøk, hele 23 år etter Vivian Fuchs.

Forfatter: Greta Paulsdottir